Etterlysende ledesystem

Hvordan økes sikkerheten?

NS3926 krever at utgangspunktet for merking av rømningsveier er en etterlysende lavt sittende ledelinje på gulv eller maks. 40 cm. Opp på vegg. Denne skal monteres som en kontinuerlig linje for å vise veien helt ut til sikkerhet. Kun små avbrekk er lov, dvs. inntil 20 cm eller inntil 1 meter ved dører. Lede linjen følges opp med merking av retningsskilt, etasjeskilt, merking av dører og trappeganger og en tydeligere merking av utstyr for brannslukning – og manuelle meldere.

For merking av rømningsveier har det tidligere vært vanlig å benytte elektrisk opplyste skilt som monteres over rømning dørene. Problemet er at det i en brannsituasjon ikke vil være mulig å se disse skiltene pga. røykutviklingen. De gir derfor minimal eller ingen hjelp i å finne veien ut.

I en rømningssituasjon må man ofte huke seg ned eller krype. Det er derfor den lavt sittende etterlysende lede linjen som viser hele veien ut er til uvurderlig hjelp for å øke sikkerheten og redde liv.

Også for innsatsstyrkene som skal ta seg inn i byggene gir lede linjen en trygghet og en mulighet for å finne frem raskere.

Fordi sikkerheten øker så betydelig, er det naturlig at etterlysende merking i fremtiden blir standarden de fleste vil følge.

Økonomisk gevinst.

Å benytte etterlysende skilt og lede linjer gir ikke bare økt sikkerhet, men også en betydelig økonomisk gevinst.

Vi er derfor av den oppfatning at slik skilting av rømningsveier i bygg innen noen få år vil ta mer og mer over for bruk av elektriske drevne nød systemer.

Dette gjelder både i næringsbygg, skoler, barnehager, sykehus, syke- og omsorgshjem, fabrikker, kraftverk, tunneler, parkeringsanlegg, trikker og tog.

Merking med etterlysende skilt og ledelinje er allerede påbudt på skip og ferger som tar flere enn 12 passasjerer og på borerigger. I USA er etterlysende merking påbudt i alle høybygg på mer enn 25 etasjer.

Hvorfor gir dette store besparelser?

En etterlysende løsning er relativt omfattende med tanke på antall produkter som skal monteres. Men i sum blir dette allikevel til en lavere kostnad enn et elektrisk anlegg. Dette fordi hver enkelt komponent i systemet er rimelig og verken krever kabler, nødlys eller back-up systemer.

Vedlikeholdet er tilnærmet lik null. I tillegg er det kun krav til inspeksjon med kontrollmålinger av luminans (lysstyrke) hvert 5. år der et elektrisk anlegg avkreves årlig kontroll.

Ved installasjon i et nybygg blir et etterlysende anlegg uansett rimeligere enn et elektrisk.

Ved utskiftning fra elektrisk til etterlysende skilting i et eksisterende bygg, vil investeringen normalt ha spart seg inn etter 3 år.